Etter år med masing sa mamma og pappa ja - jeg skulle få hund! Vi dro på utstilling i Drammen og der møtte vi mange nydelige hunder. 

Vi hadde hele tiden vært svake for cockern, men mente den ville bli noe liten. Da vi møtte springerne på den utstillingen og senere et herlig eksemplar i Tønsberg, var vi ikke i tvil - det måtte bli en sånn!

Slik gikk det til at Baltus kom inn i huset. Vi gikk valpekurs med han, men noe utover det ble det aldri. Pappa syntes ikke det var noe gøy å gå på kurs alene, og kursene gikk for seint på kvelden for ti år gamle meg.

Baltus var i hovedsak kos- og turhund. Jeg skulle gjerne tatt han med på  agility- og sporkurs, men ettersom han ikke var trygg på andre hannhunder og dermed utagerte mot dem, var det ikke mye fristende. Ble liksom litt dårlig konsentrasjon ettersom han total-blokka når en annen hund var i nærheten. ;-)

Baltus var utrolig tålmodig og snill. ..Egentlig litt for snill mot valper, som ofte syntes hans lange ører var utrolig artige. Ikke få ganger så han bedende på oss mens en eller flere valper hang/dro så mye de kunne i ørene på han, så hårdottene føyk.

Gutten min var utrolig god med Tekla. Hun plaga han, men han hilste likevel like blidt på henne, og hun fikk lov å ligge sammen med han i kurven hans.
Dessverre fikk Baltus glaucom nyttårshelgen 06/07, og i juli 07 slo det andre øyet til også. Han ville ikke trives som blind, så for hans skyld fikk han slippe. 18.07.2007 kl. 18:45 døde verdens beste hund, som da hadde fulgt meg gjennom 10 år.

Du vil alltid være savnet, gutten min. Takk for alt du har gitt meg. <3

Baltus og Tekla, like før den siste turen til veterinæren.

Aller siste skogtur, strålende fornøyd pga. alle godbiter og kos han fikk. :-))

Regnbuebroen.