Kennelen  :  Rasen  :  Generelt  :  Rasestandard (PDF-fil)

Nova Scotia Duck Tolling Retriever, populært kalt toller, stammer fra den kanadiske halvøya Nova Scotia. Den oppstod på 1700-tallet,men ikke før i 1945 ble den anerkjent av den kanadiske kennelklubben. Først på midten av 1980-tallet kom rasen til Norge, hvor rasens vekst har vært moderat.

Tolleren er en rase med masse liv og fart. Den egner seg ikke bare til jakt, som er det den i utgangspunktet er avlet for. Dens oppgave er å lokke (derav det engelske ordet tolling) endene på skuddhold, ved å plaske, hoppe og leke i vannkanten. Rasen gjør det også veldig godt i både lydighet, agility og bruks. Tollerens vakre ytre og fine størrelse gjør at mange faller for den og kunne tenkt seg en. Dog er dette noe en må tenke godt over. Det er en rase som krever mer enn gjennomsnittet når det kommer til både fysisk og psykisk stimuli - det er ikke en sofagolden i miniatyr! Har man derimot kapasitet til å ha en toller får man aldri en kjedelig stund. Med sin våkenhet og nysgjerrighet finner den på mange sprell, og vil være med på alt som skjer. Har du først fått èn vil du snart drømme om en til.

Dessverre er det noen helseproblemer på tolleren som på alle andre raser. HD er noe utbredt, det samme gjelder øyensykdommene PRA og CEA. Derfor er det svært viktig at hundene og deres nærmeste slektninger er HD røntget fri, samt øyelyst og helst DNA-testet fri for PRA og CEA før de går i avl. En annen sykdomsgruppe som dessverre kan ramme tolleren er autoimmune sykdommer. Felles for disse er at hundene med sykdommen fødes med svakt immunforsvar som etter hvert vil begynne å ødelegge seg selv. Marit Fossgaard på Kennel Copperdream har skrevet utfyllende om dette her.