Hundene  :  Tekla  :  Tia  :  Baltus

Det var aldri meningen at det skulle komme et Itana-barn til inn i flokken her hos meg. Jeg hadde takket nei til valp fra Lillian flere ganger, da jeg ikke ville stresse med å finne egnet fôrvert, men Lillian ga seg ikke. Da Elizabeth så "dumpet" ned og jeg så hvor fine valpene så ut, var jeg solgt. Jeg har ikke angret siden!

Navnet på den lille ble Tia. Elizabeths forrige hund het Ramses, og det sies at faraoen Ramses' søster het Tia. Et lett og fint navn som jeg virkelig har sansen for.

Elizabeths planer for Tia er å gå lydighet og kanskje agility, men hun er ivrig på å prøve flere ting. Med Østlandstollerene i nærheten skal en ikke se bort ifra at det kanskje blir noe jakttreninger på duoen heller. I utstillingsringen skal de begge til pers, så det blir moro å se hva de får til med tiden. Jeg har i alle fall stor tro på dem begge!

Tia har med tiden vist seg som en rolig og stabil frøken. Hun kan være forsiktig i møte med nye hunder, men er tøff til å undersøke ukjente objekter. Både matvettet og lekelysten er så absolutt til stede i jenta, så å motivere henne for trening er ingen sak. Utfordringen med Tia er at hun har en del lyd i hverdagen, men dette merkes ikke nevneverdig i trening heldigvis. Tia kunne tidligere virke noe lat på tur, og gikk helst og tuslet bak med de to-beinte. Da hun bikket over til unghund kom derimot også selvtilliten, og hun blei ei tispe med masse motor, kontant ute etter litt "action" og moro. Tia er ei tillitsfull og kjærlig jente som gladelig deler ut nuss om anledningen byr seg.

17mnd gammel

Tias kullsøsken: