Tilbakemeldingene om valpene fortsetter å strømme inn, og de er så positive og fine. Det gleder en fersk oppdretter stort Også Vila er en vidundervalp, og hun har virkelig kapret både Tekla og meg. Tekla kan nok tidvis synes at den lille pelsdotten får litt mye oppmerksomhet, men så ramler det litt godbiter ned til henne også for allverdens enkle og selvfølgelige ting, så da er ikke den lille så dum likevel.

Emmy ble hentet på lørdag, etter å ha holdt det gående her i 4,5 timer Der snakker vi energibombe, altså! Torstein og Sunniva rapporterte om noe hyling på vei hjem, før vakkerjenta sovnet pent. I dagene etter har hun opplevd mye med turer i parken og besøk av både to- og firbente.

I går, søndag, måtte jeg niskrive en historieoppgave med frist samme kveld - merkelig hvordan ting har lett for å hope seg opp frem til en bare MÅ. Jeg kom nå omsider i mål, og tok med meg rødpelsene en tur i Essoskogen. De sprang, lekte og koste seg, og det var ikke snakk om at Vila skulle sitte på armen, nei! Jeg gikk riktignok i rolig tempo, så den store avstanden la vi ikke bak oss, men vi var ute i 1time og 10min, så det synes jeg ikke var dårlig av lillejenta. Vi møtte 4 hunder og diverse mennesker, og det kunne høres svake pipende mumlelyder fra dem alle. Jeg husker plutselig hvorfor jeg syntes det var så hyggelig befolkning i Tønsberg da jeg først flyttet hit med Tekla på 4mnd - bare så rart at all oppmerksomheten ikke vedvarer

Også i dag har vi kost oss i nydelig formiddagssol i Essoskogen. Gikk ned til Karlsvika og satt på stranda. Etter at jentene hadde rast litt der var tanken at Vila skulle få slappe av litt og teste ro-trening, og Tekla har vel ikke videre vondt av å trene på det samme. Vila hadde visst andre planer. Mens Tekla pent måtte ligge ved beina mine, sprang valpis rundt og hadde party i sanden og med skjell hun fant i vannkanten, og skulle slettes ikke sove nå - slikt kan en gjøre når en er tilbake i bilen. Søta.

Kompaktkamerate var med på tur, så tok noen bilder på stranda.

Litt kaldt i vannet, men vasse innerst kan en gjøre.

Ellers har vi ikke gått inn for å trene enda, men koser oss med lek og tur. Innkallinger blir en naturlig del av dette, og valpis er kjempeflink til å komme som ei kule når mamsen roper - enten hun egentlig springer etter Tekla eller står og gomler hestebæsj. Renslighetstreningen går også over all forventning, foruten et uhell i går da jeg var for opptatt med å skrive oppg, har alt blitt gjort utendørs siden fredag. Flinkeste valpen, det

 

- Helene

Så er det 9 uker siden Shay, Tinto, Emmy og Vila kom til verden. Etter tilbakemeldingene å dømme, har gutta funnet seg flott til rette i sine nye hjem, og både valper og eiere koser seg stort sammen. Emmy er her fremdeles, og hun og Vila har det helt fantastisk sammen. Snakk om erteris. Det blir nok veldig rart når Emmy reiser i morgen - til nå har det hele tiden vært noen til å ta fokuset til Vila, og for Teklas del har det hele tiden vært en terrorbande etter henne, så hun har ikke vist noe tegn på å ha registrert at banden er halvert i størrelse.

Onsdag hadde vi besøk av Hanne Marit og onkel Bono. Valpene syntes han var superkul, mens Bono så heller ukomfortabel ut. Hvordan i alle dager skal en oppføre seg rundt sånne små a? Tekla fikk tint han opp litt etter hvert, men han valgte helt tydelig å late som om ikke valpene eksistrerte. Den stakkars gutten som tidligere ikke har hatt spesielt mye pels å skryte av var nå så langhåret og "tjafsete" som jeg aldri har sett, og ble derfor angrepet av saksa. Jeg har nå fått testet ut å fikse ører på en hund som ligger opp-ned i et fang, og kan konkludere med at vi ikke fortsetter med den stillingen under pelsstellet.

I går var vi en tur hos Linn, Scott og Shay, mens Matias stakkars var på jobb. Det var SÅ godt å se vakkergutten igjen! Han løp etter Tekla og bjeffet da vi kom - hun måtte da skjønne at hun skulle vente på han! Etter at både oppdretteren, søstrene og mora hadde fått hilse, viste han derimot helt tydelig hvor han hørte hjemme, og fulgte Linn og Scott med argusøyne. Kjempegodt å se at han så tydelig vet hvor han hører til. Linn disket opp med nydelig lunsj mens de firbente hadde party på verandaen. Shay var ikke helt sikker på hva han syntes om at alle vi kom på besøk, og satt litt overrumplet og så på de andre gærningene. Emmy syntes tydelig at Shay hadde det helt fantastisk, og sprang frem og tilbake mellom vannbalja på verandaen og stuegulvet som etter hvert ble rimelig vått og glatt.

Resten av gårsdagen ble tilbragt hjemme, og jentene hadde ikke et eneste uhell inne hele dagen. Flinkinger! Selv ikke i løpet av de 4 timene jeg var borte om kvelden på quiz hadde de gjort fra seg, til tross for at de hadde to rom å boltre seg på.

Her kommer et par bilder av Tinto fra hans første dag i nytt hjem. Ser ikke videre sjenert ut?

- Helene

Det finnes mange former for tårer. Nervøsitetstårer, spenningstårer, gledestårer, skuffelsestårer, engstelsestårer, angertårer, rørte tårer, lettelsestårer, utmattelsestårer, takknemlighetstårer, lattertårer, savn- og sorgtårer. Jeg har vært gjennom dem alle de siste månedene.

Nok en del av en årelang drøm går mot hell. I dag forlot Kennel Blazing Suns førstefødte oss, og flyttet hjem til sin nye, fantastiske familie. Det finnes ikke et hjem i denne verden som hadde passet Shay bedre, det vet jeg, og det er jeg utrolig takknemlig for.

Det har vært stort - nei, langt større enn det, å få planlegge og få frem disse fire, flotte valpene. Jeg har lært enormt på godt og vondt, og de har sikret at dette er en opplevelse jeg vil ta med meg for livet. Å få gå så opp i fire levende vidundere som jeg har fått her, er ubeskrivelig. Det har vært slitsomt, enormt med bekymringer, men det har vært verdt hver eneste søvløs natt, hver eneste kveld stuck hjemme istedenfor ute blandt vennene mine, og hver eneste tåre - enten den var av god eller mindre god art. Valpene har gitt meg utallige latterkuler med sine klumsete kromspring og kreative innfall - de har tatt meg med storm, og snor meg fullstendig rundt labben

Tekla oppi det hele har vært fantastisk. Hvordan hun jobbet for å få dem til verden, hvordan hun beinfløy ut for å gjøre sitt fornødne, for deretter å returnere i samme fart, hvordan hun har pusset og stelt, kost og lekt - det er til å begynne å grine av Jeg er følsom i utgangspunktet, og med kreftene på et lavnivå som nå, blir jeg ei riktig sippe

I morgen drar også Tinto ut i den store verden, før Emmy følger etter til lørdag. Det er godt de forsvinner gradvis. Tøft er det å se dem dra, men jeg ser også frem til noe mer frihet, og ikke minst til å ta fatt på treningen av Tekla og Vila. Alle valpene kommer til hjem som passer den enkelte midt i blinken, og jeg kjenner hvor beæret jeg er over at så flotte folk ville ha valp akkurat fra meg og Tekla.

Takk for alle flotte opplevelser, kjære små! Lykke til i den store verden, jeg og mamsen følger med på avstand (og avstand er så mangt... )

- Helene

Nok en dag har vi hatt flott vær i Vestfold, og valpene har fått vært mye ute. Vi startet dagen i valpegården, hvor valpene lekte og koste seg. Grønn var mest trøtt og "sutrete", men fant til slutt roen og ble fornøyd han også. Et par filmklipp fra dette ligger i galleriet.

Ellers er det normal fredagsrutine nå å klippe klør. Det er fryktelig greit når de er skikkelig trøtte, men når de begynner å våkne og heller vil tygge på hendene mine og/eller klipperen blir det litt verre. Det blir derfor en tålmodighetsprøve hvor vi tar en labb av gangen og rullerer jevnt. I dag var det også tid for ny ormkur, og med den fulgte det veiing, slik at vi vet sånn ca hvor mye valpisene skal ha. Kjempen Blå veier ca 3kg(!!) mens Grønn og Rosa ligger like bak på hhv ca 2,8kg og 2,6kg. "Lille" Gul ligger fremdeles bak sine søsken, på drøyt 2kg.

Nå som de er blitt hele 5 uker begynner vi å øke aktivitetene, så i dag skulle de få teste skogsgrunn for første gang. Ettersom vi har et friareal som nærmeste nabo og en del skogsgrunn som del av hagen, fikk alle valpene gå selv. De følger lykkelige etter når jeg går foran og lokker på dem, og tråkket rett ut i blåbærlyngen og inn i busker og kratt uten å nøle. De ble raskt så varme i trøya at de hoppa og sprang rundt, rulla og lekte midt i tuene.

Ikke bare-bare å ferdes i slik vegetasjon

Flere bilder i galleriet.

Etter en god stund ute fulgte hele gjengen med inn igjen, men ikke tale om de ville tilbake til valperommet, nei. Så da åpnet jeg for dem slik at de kunne gå ut i valpegården igjen isteden. De to jentene lekte og herjet med mamsen der ute en god stund, mens guttene tydeligvis var slitne etter "skogsutflukten" og sovnet med hodet på dørterskelen begge to.

I morgen får vi besøk av valpekjøperne Magnus og Åse igjen, det skal bli hyggelig.

- Helene

Den unge moren havner litt i skyggen av sine barn om dagen, både i bloggen og i hverdagen, stakkars. Hun er jo stort sett veldig deltakende i alt jeg og de små gjør, men står ikke i sentrum slik hun er vant til. Etter å ha lekt, kost, fôra og rengjort for valpene sovnet de tungt, og jeg og Tekla tok turen ut for å trene. Gikk til en lekeplass hvor jeg plutselig innså Tekla aldri har vært før, og trente der. Første økt var hun totalt ute og falt ut midt under fri ved foten for å undersøke området. Hun ble feilet og hentet inn igjen, da dette er noe vi virkelig må jobbe med. Hovedproblemet vårt er at Tekla tar seg undersøkelsesrunder når det passer henne for så å komme lykkelig tilbake for å trene mer etterpå. Jeg har nok ikke tatt skikkelig tak i det, så det begynte vi med i dag. Hun hentet seg betraktelig inn, selv om det var langt ifra perfekt, og dermed hadde vi kanonfest etterfulgt av lek og trening på lekeapparatene. Dette førte til et knallfokus etterpå, så jeg fikk nok en gang påminneren om hvor avhengig Tekla er av at jeg ikke blir for lydighetsstiv og passiv. Vi trenger slike økter som dette for å få igang motivasjonen igjen, og det var helt tydelig at Tekla har savnet den kontakten med meg som hun får på slike vellykkede treninger. Etter flere gode økter med fri ved foten, dekk fra holdt, stå under marsj og innkalling fra sitt - med apparatlek mellom øktene, fortsatte vi en liten tur før vi satte kursen hjem.

Nå gleder jeg meg stort til å begynne å trene lydighet sammen med folk igjen, og ekstra stas blir det vel da å ha med et av disse vakre vidunderne. Hvem av de to jentene det blir er jeg derimot ekstremt usikker på - jeg kan helle mot den ene, for så å kikke på den andre og endre mening. Godt jeg fremdeles har litt tid på meg, så får jeg håpe testene og eksteriørvurderingene vil hjelpe meg med avgjørelsen.

Treningsglede hadde jenta også 5mnd gammel

- Helene

Mandag hadde vi som tidligere nevnt besøk av valpekjøperne Torstein og Sunniva, og også Linn og Matias var innom en tur. Tekla fikk da leke litt med Scott, noe hun tydelig satte stor pris på. Tror nok hun savner litt action - blir ikke mye moro når alle turer foregår i bånd så hun ikke skal bade. Jeg har prøvd å høre litt rundt om når folk lar tispene sine bade etter fødsel uten de helt klare svarene, så om noen har formeninger om emnet setter jeg pris på det.

Ettersom min far tok akillessenen sin i sommer, har han gått til ukentlig opptrening på sykehuset her i Tønsberg. Han skulle dermed inn også i dag, og da slang min bror seg med for å besøke valpene når han først hadde fri. Det satte jo både to- og firbente pris på, og jeg kunne med stor ro dra på skolen i visshet om at de hadde verdens beste barnevakt. Da jeg kom hjem fikk de små røde komme ut i penværet, og en liten photoshoot ble da tatt. Bildene fra den ligger her.

Ståbilder tok vi også i dag - valpene er 4 uker og 5 dager gamle:

Blå - Blazing Sun Always Winning

Grønn - Blazing Sun Ambitious Adventurer

Rosa - Blazing Sun Achieving My Dreams

Gul - Blazing Sun Ain't No Challenge

- Helene

Vi tester blogtown igjen - de lover bedring, så jeg gir dem en sjanse til. Kopierer nå bare inn de siste dagers blogginnlegg fra Blogger-bloggen, så får vi se om Blogtown holder nå...

Jeg er nå så sikker som jeg tror jeg noen gang får blitt på valpenes navn, så dermed offentliggjøres de. Det er fremdeles ikke avgjort hvilken valp som havner hvor, da de må gjennom både valpetest og apportering av fuglevinge før noe avgjøres. I tillegg får de få noen uker til på seg til å vokse litt, slik at vi ser hvordan de utvikler seg både i hode og kropp. For min del, siden jeg tenker videre avl, er det viktig å beholde den valpen som virker mest lovende i gemytt, bruksegenskaper og eksteriør. I den rekkefølgen.

Navnene er valgt etter valpenes personlighet, samtidig som jeg synes det er viktig at de er litt i samme sjanger. Personlig synes jeg det er rart når man har en "Blazing Sun Anders" og en "Blazing Sun Amazing Angel" i samme kull, liksom Dessuten må de jo ha noe å leve opp til alle sammen

Blå - Blazing Sun Always Winning. Han har fra første stund vært en vinner, og som størst i kullet og med matvettet i orden har han hele tiden fått det som han vil. Andre må enkelt og greit bare vike.

Grønn - Blazing Sun Ambitious Adventurer. Det første levedøgnet hans sørget for at han måtte få med sin eventyrlige side i navnet. Han er fremdeles ofte på tur, og er stadig ambisiøs i sine alternative forsøk på å få tak i litt mat.

Rosa - Blazing Sun Achieving My Dreams. Hun har en viljestyrke uten like, som kommer bare mer og mer frem. Denne jenta oppnår absolutt alt hun ønsker - hun var den første til å gå og er den som foreløpig har desidert best kroppsbeherskelse. Hun sier høylytt ifra når hun ikke er fornøyd, enten det er fordi hun er sulten, vil ut av valpekassa eller fordi hun vil ligge bak BiaBeden.

Gul - Blazing Sun Ain't No Challenge. At man er minst er ingen hindring, det beviste hun allerede 1,5time gammel med å sette beina under seg. Hun overrasker meg stadig - til tross for så liten og sårbar som hun ser ut er hun tøff som bare det. At hun som først i kullet bød opp til lek, og da valgte Tekla som sin lekepartner, vitner om dette.

Valpene har nå fått egne sider fra valpesiden som vil oppdateres etter hver som de flytter til sine nye hjem.

Rosa angriper Blå

Flere bilder i galleriet.

- Helene

Jeg trodde virkelig at jeg skulle være flink til å oppdatere bloggen ofte, men brått ser jeg det nesten er ei uke siden sist... I løpet av den siste uken har vi på ny hatt besøk av Linn og Matias, familien har vært på besøk for bursdagsfeiring av min bror, Jorid har vært innom, og i går kveld var valpekjøperne Torstein og Sunniva på besøk. Valpene har også fått sin første ormekur, noe de syntes var fryktelig rart, og de er stadig ute på oppdagelsesferd på gulvet.

De siste dagene har de tydelig begynt å leke mer, tennene begynner å bli synlige, og balansen kommer seg sakte, men sikkert. Blå kjemper omtrent en dødskamp for å sikre seg nok mat under hver fôring, Grønn er stadig på nye eventyr, Rosa vandrer stødig rundt og er tydelig i ferd med å utvide horisonten, mens Gul som regel er å finne sovende. Fremdeles en ulik, men utrolig flott gjeng med andre ord.

Å si oppdretteren er forelsket er kanskje unødvendig?

Valpene 20 dager gamle - 12.08.2010

Blå og Tekla

Gul og Grønn

Flere bilder ligger i galleriet.

- Helene

Valpene er i dag 2 uker og klørne er dermed klippet for 2. gang. Alle har nå også fått god åpning på øynene sine, og de blir stadig mer aktive. De siste dagene har de fått komme på utflukt i Teklas BiaBed i stua, hvor de hovedsakelig har sovet. I dag har derimot aktivitetsnivået på Rosa og Blå vært betraktelig større enn tidligere, og Rosa kravla stadig ut av senga for å legge seg på fanget mitt isteden. Hun er utrolig kontaktsøkende den jenta. Gul på sin side sover mer enn sine søsken, men når hun er våken så er hun aktiv og flott, så fornuften min sier det ikke er noen grunn til bekymring. Men så er man såpass hønemor at man ikke alltid er overbevist om at fornuften har rett, da. Blir vel lett sånn at man bekymrer seg unødig mye når en går rundt i "ammetåka"...

Arbeidsmengden har den første tiden vært minimal, men jeg merker tydelig at den begynner å ta seg opp nå - og langt, langt verre blir det. Avisene i kassa må stadig skiftes, men de er heldigvis blitt veldig flinke til å gå på avisene istedenfor teppet allerede, så det hjelper godt. Riktig flinke små valpiser er de

Vi har veid igjen i dag, og de legger stadig på seg.

 

	Fødselsvekt	1uke	2uker
Blå	422g	750g	1235g
Grønn	340g	655g	1125g
Rosa	394g	710g	1180g
Gul	326g	545g	880g

Noen bilder fra i dag - skal prøve få tatt flere i morgen.

Blå

Grønn

Rosa

Gul

- Helene

I dag kom LPånden over meg, og særdeles positiv tok jeg med meg hund, klikker, kjøttboller og leker ut i gården for å trene. Hadde høye forhåpninger om at Tekla kom til å være superklar for å trene, så dette ville blir en vellykket økt. Akk så feil en kan ta. Tekla var mer enn villig til å jobbe, men lydighetsøvelsene forsvant nok ut av hode samtidig som valpene forlot kroppen hennes. Utgangsstilling sa du? Det gjøres fint en meter fra mammas bein. Og fri ved fot? Altså mener du jeg skal følge etter? Fnis. Jeg kunne virkelig ikke gjøre annet enn å le av den unge mora. Hodet er visst ikke helt på plass enda, og kjære - det får hun få tid til å få på plass også.

Nå sitter jeg og koser meg med en stor kopp nytraktet, nydelig jordbær/kiwi-te. Vi har nemlig hatt besøk av Linn og Matias i kveld, og de hadde med seg en hilsen til oppdretteren. Ettersom Tekla kjenner dem så godt, syntes jeg det var helt greit at de kom en tur nå. Tekla tok dem begge godt imot, men var i grunn mest opptatt av at Scott satt i bilen. Å få dem inn på valperommet var helt flott, da vanket det jo oppmerksomhet og kos på henne også Det er ingen hemmelighet at en av guttene skal flytte til dem om noen uker, og de fikk virkelig sett forskjellene mellom valpene under- og etter fôring, der Gul tar det hele helt med ro, mens resten er strake motsetningen. Før de dro fikk Tekla og Scott hilse litt. Tekla var veldig til å passe på, men Scott viste stor respekt for damen. Tror det var deilig for Tekla å komme litt tilbake til normalen, selv om det er litt tidlig for at hun skal synes det er helt topp med lek foreløpig.

Jeg har lovt bilder og film, og det skal jeg holde. Valpenes øyne er i ferd med å åpnes i disse dager, og blitz skal derfor unngås. Dermed er det ikk

e bare-bare å ta bilder, men noen OK ble det likevel.

Resten av bildene ligger i galleriet, mens tre nye filmer (2 dager gamle) ligger på filmsiden.

Vakkerjentene
 

Blå
 

Grønn

- Helene

Det er ikke til å tro at valpene allerede er 1 uke gamle. Vi koser oss så med dem, og forandringen er enorm fra dag til dag.

 

	Fødselsvekt	Vekt 1 uke
Blå	422g	750g
Grønn	340g	655g
Rosa	394g	710g
Gul	326g	545g

Som dere ser legger de godt på seg alle sammen, men forskjellene på dem er likevel svært store. Gul brukte tid på å få til sugeteknikken og de andre dro enda mer fra henne da, men nå legger de på seg ganske jevnt fra dag til dag.

Grønn er kullets moroklump og får fram smilet bare ved å være seg selv. Han har skjønt at han er en toller, og sovestillingene er deretter

I dag har alle 72 klør blitt klippet. Vi tok en labb eller to av gangen, for de hadde en tendens til å våkne litt mer enn ønskelig i løpet av klippingen. Tekla tok det hele med stor ro, så hun begynner nå å bli veldig komfortabel med at jeg tar valpene ut av kassa så lenge de ikke hyler for mye.

1ukes bilder er tatt oså:

Og at man er minst er ingen hindring i følge Gul, som stadig tester beina

Flere bilder i galleriet.

- Helene

I natt fikk vi heldigvis noen timer på øyet, om ikke så mange sammenhengende akkurat. Tekla var litt urolig da magen var litt løs, så hun måtte ut et par ganger. I formiddag har hun tydeligvis fått større tro på at dette går fint, så når valpene har sovnet, har hun selv gått ut av kassen og til døra slik at hun kan få gjort sitt nødvenige. Nå for en times tid siden hadde hun til og med lyst til å leke med ball, og sprang ivrig etter fotballen et par ganger før hun forlangte å komme inn til sine små igjen. I mellomtiden sov de søtt, og merket overhode ikke at mamsen var borte.

Blå hann fortsetter å ligge ved matfatet, og har av min far nå blitt omdøpt til flodhesten Han er alltid den som vinner de beste pattene, og suger til han nesten sprekker. Tekla pusser på han så han får gjort sitt, og like etter kravler han tilbake for å fylle seg opp på ny.

Grønn er noe roligere nå, ikke like ofte ute på nye eventyr, men det hender fremdeles. Er det noen som forviller seg bort fra de andre, er det nesten garantert å være han. Tekla var i går veldig obs på han og redda han med en gang det var noe, mens han i dag har fått anledning til å surre litt mer før han kommer tilbake.

Veiingen i går kveld viste at ingen hadde tapt kroppsvekt, slik de ofte gjør. Det betyr at Teklas melkeproduksjon kom raskt i gang, og at alle valpene får i seg mat.

 

	Fødselsvekt	kl 20 i går	kl 13 i dag
Blå	422g	462g	490g
Grønn	340g	366g	390g
Rosa	394g	414g	440g
Gul	326g	326g	348g

Det er fremdeles stor forskjell på valpene, men så lenge alle legger på seg bekymrer jeg meg ikke foreløpig. Lille Gul er en del mindre enn sine søsken, men er full av fart og fres, heldigvis

Det er nå en sånn fantastisk ro over valpekassa - Tekla sover mens valpene patter seg i søvn. Små kosegrynt kommer fra de små nå og da, og når de sover ligger de og "løper", klynker og bjeffer. Aldri har spedvalper vært så fantastiske som nå

Ser kanskje ikke ut som tidenes mor der hun ligger, men som hun koser seg med sine små! Og SÅ obs på hvert minste klynk - rørende

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kl. 18.50: Valpene har for første gang hatt på seg fargebånd for fotografering i dag. Ikke at det syns på alle bildene men

Blå hann er ikke ulik pappan sin i tegninger og farge.
 

Mens Grønn hann har arvet mammas hvite sokker

Rosa tispes venstre sokk er akkurat tillat, er den ikke det?

Gul tispe med flott mørk farge og nydelige tegninger.
 

 

- Helene

Livet som nybakt oppdretter er i grunn veldig flott. De fire små vidunderne piper og knirker i valpekassa, og Tekla tar seg så godt av dem - det er rørende å se Tekla må løftes halvannen meter bort til utgangsdøra når hun må ut, og da spurter hun avgårde, gjør det hun skal, og springer for livet tilbake for å komme inn til sine små. I mellomtiden ligger de rolig og sover på en varmepose i en liten balje, og det er aldri et kny fra dem da.

Noen få bilder har vi fått tatt, men de ligger som regel med hodene dypt gravd ned i pelsen eller pattene til mamsen sin, så ikke bare-bare.

Blå - første hann født - kom ved setefødsel og skapte litt trøbbel for den førstegangsfødende. Da han kom ut var han tydelig en sterk og flott gutt, og fant raskt frem til pattene, hvor han stort sett har vært å finne siden Han har flott, mørk farge, litt hvitt i brystet, en liten hvit flekk på halen og litt på labbene. Den lille flekken i panna mistenker jeg kan bli svært liten med tiden etter å ha sammenlignet med valpebildene fra Tekla og dem, men vi får se.

Grønn - andre valp ut - kom kjapt, men påførte sin mor et smertehyl. Han kom raskt ut av posen og var full av fart med en gang. Det har han vært siden, og i dag har jeg bare måttet le av denne eventyrlystne krabaten. Han er stadig å observere på ferd i gal retning, og hyler når han ikke finner de andre. Han klarer også stadig å forville seg på feil side av Tekla, og sier klart ifra om at det er feil. I skrivende stund ligger de tre andre og patter, mens han kravler rundt Teklas forlabber, lettere forvirret. Han suger derimot godt når han legges bort til pattene, så tror ikke det er noen grunn til bekymring Grønn har hvit haletipp, flott hvitt bryst og like sokker som sin mor. Han har hvitt bliss som i en tynn strek strekker seg bakover hodet. Denne streken er så tynn, så tror ikke den vil bli noe problem. Han er ganske lys i pelsen, spesielt nakken, så kan hende han blir ganske lik Tekla.

Rosa - første tispa - kom i en fei. Tekla var på dette tidspunktet veldig sliten, og så ikke ut til at hun merket at gulljenta kom engang. Hun viste ingen tegn på å ta seg av valpen, så jeg måtte trå til. Det tok litt tid før vi fikk ut fostervannet, men det boblet fra snuten hennes, og hun kom da raskt i farta. Da fikk Tekla øynene opp for henne, og vasket og stelte henne mens de to guttene pattet. Rosa har hvit haletipp, stort, hvitt bryst og hvite sokker. Den ene er helt på grensen til hva som er tillatt, men ser ikke ut til at den går over håndleddet, så da bør det gå bra.

Gul - født sist - tok sin tid. Hun lot Tekla få komme seg litt før hun ankom, og selv om også hun kom ved setefødsel var Tekla kjempefokusert og jobbet uhyre godt med henne. Hun kom uten morkaken sin, så den måtte vi vente på etterpå. Til tross for sin lille str er Gul full av futt og pågangsmot, og under halvannen time etter at hun kom til verden forsøkte hun å sette beina under seg for å komme bedre til i matbaren Gul har hvit haletipp, hvite labber, flott hvitt bryst og fin flekk i panna.

- Helene

Måling kl 11 viste at Tekla hadde en temperatur på 36,9*c. Målte den igjen kl 13 og da var den sunket helt til 36,6*c. Hun graver og peser litt, og har ikke matlyst. Vi er nå vel innstallert i og ved siden av valpekassa, så får vi ta tiden til hjelp. Vi er bare på dag 59, og det kan ta lang tid fra temperaturfallet til fødselen starter. Ny måling tas i 15-tiden tenker jeg. Oppdaterer jevnlig fremover.

Måling kl 15.30: 36,5*c

Kl. 18.00 - Tekla er rolig, ligger i kassa og sover. På våre lufteturer er hun veldig gira på å grave i ymse huler hun har funnet i hagen, og er ikke videre begeistret for å måtte bli med inn igjen Vil ikke forstyrre henne nå som hun sover så rolig, men tar tempen igjen om en stund... Tror forøverig dette vil bli en lang blogg etter hvert, da ventetimene fort blir lange og jeg må finne på noe.

Vannet gikk delvis 19.35 og første valpen;

en vakker gutt "blå" kom 22.15. Han har en hvit flekk i pannen, flott  hvitt bryst, hvit haletipp og ser ut til å få hvitt på labbene. Veide 422g.

Gutt nr 2 "grønn" kom 22.36. Han har stort hvitt bliss i pannen, hvitt i brystet og hvit haletipp, og ser ut til å ha hvitt på labbene. Han veide kun 340g ved fødsel, og er foreløpig minst i kuillet.

Første gulljenta "rosa" kom i en fei 22.47. Hun har hvitt bliss i pannen, fine hvite labber derav en høy sokk, men ser ikke ut til at den blir for høy. 394g ved fødsel.

Alle tre er livskraftige, suger godt, og klynker og står i. Tekla er kjempeflink med dem, men er tydelig sliten. Får håpe resten går raskt nå.

Tispe nr 2 "gul" kom omsider 00.26. Ei mørk, flott jente med hvit flekk i panna, litt hvitt på labbene og litt hvitt i brystet. Hun veide 326g.

Tekla er SÅ god med de små, nydelig å se

- Helene